søndag 14. februar 2010

Implikasjon

Implikasjon
I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder. Et kinesisk ordtak sier: Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller".

Informasjonssamfunnet møter distriktene, les mer http://www.ktk.uio.no/notater/innlegg1.html

Vær oppdatert



Implication
In today’s society one must perhaps reconsider the opinion of education, learning and view of knowledge. With the net generation it might be unclear boundaries between play, interaction and learning. It becomes more important for the adult generation to learn what the children and young ones participate in the net world. Thus gives the digital revolution new challenges.

Traditionally the media world has been associated with entertainment, but nowadays the school has the possibility to use the medias as learning arena. This gives the society, the home and the school educational challenges in many ways. A Chinese saying says: ” When the winds of changing are blowing, some builds windscreen, while others build windmills “.

Digital media and learning

Be updated

Endringer i samfunnet.

Samfunnsendringer
Vi opplever i dag at det skjer store og gjennomgripende forandringer i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Disse endringene synes å skje raskere enn noen gang tidligere i historien. Den teknologiske utviklingen oppfattes som hovedårsaken til disse endringene, og særlig blir det hevdet at utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er en sentral drivkraft. Spredning og bruk av datamaskiner og datanettverk påvirker nær sagt alle områder i samfunnet. Dette går ofte under begrepet digitaliseringen, ved at all informasjon (egentlig data) blir lagret, behandlet og formidlet i digital form. Dette innebærer at datamaskiner kan anvendes til å utføre arbeidsoppgaver på svært mange områder: alt fra kontorarbeid til bilproduksjon og i kirurgiske operasjoner på et sjukehus. Både produksjonsmåter, arbeidsformer, yrker og endog hele bransjer er i forvandling. Hele vår hverdag, både i arbeidslivet, i hjemmet og i privatlivet er blitt dramatiske endret i løpet av de siste 10-15 år gjennom anvendelse av datamaskiner, Internett og mobiltelefonen.

Les mer om hva regjeringen sier

Et kunnskapssamfunn for alle...

Det er ikke tvil om at teknologiske nyvinninger har bidratt til endringer i samfunnet. Men kan det være for enkelt å slå fast at teknologiutviklingen alene er årsaken til disse endringene? Vi må stille spørsmål om det også er andre faktorer som bidrar til denne utviklingen. Og kunne endringene som skjer fulgt andre retninger eller mønstre enn de vi nå opplever. Er det nødvendigvis slik at en bestemt teknisk løsning ”krever” en bestemt bruksmåte eller fører til en gitt måte å løse en oppgave på.
Eller er det slik at vi kan alltid kan velge de beste løsningene og ta de i bruk på en best mulig måte, sosial forming av teknologien. Er f eks. bankautomater den beste måten å erstatte bemannede bankfiliaer. Sikkerheten er opplagt ikke god nok. Hvilke alternativer kan vi tenke oss? Når vi studerer teknologihistorien, kan vi se mange eksempler på gode tekniske løsninger som blir forkastet eller taper i konkurransen med mindre gode løsninger. Eksempelvis ble ikke den beste kopieringsteknologi eller kjøleskapsløsning valgt da disse ble fastlagt tidlig på 1900-tallet. Mange vil hevde at på Apple’s egen programvare på Macintosh var bedre enn Windows-produktene, men Microsoft seiret som alle vet. Det er derfor nødvendig å spørre hvorfor og hvordan dette skjer, dvs hvilke krefter som driver utviklingen og hvilke aktører som er involvert. Og videre: Hvem berøres av denne utviklingen; i hvilken grad angår denne alle?



Digitale fotspor som mange aldri tenker på

Hvordan forstå informasjonssamfunnet.

Informasjonssamfunn.
Alle samfunn har en kultur som er særegen, selv om innflytelsen fra andre samfunn preger egen kultur. Kulturen der vi bor er med og gir oss en kulturell identitet i et samspill med vår personlige identitet. Hva er typisk norsk? Et vanskelig spørsmål, men vi har en ganske enhetlig hovedkultur. Vi vet også at det er mange kulturelle variasjoner i Norge, som gjør at vi kan snakke om delkulturer og subkulturer.
En stor del av sosialiseringen i dag foregår gjennom mediene, i informasjonssamfunnet. Mediene har stor betydning for hva vi mener om ulike saker. Mengden av informasjon er stor, og mye må tolkes kristisk. Mange klarer å tolke og sortere informasjonsmengden, mens andre ikke klarer det.

Per idag kan vi, hver enkelt, gå inn på nettet og søke opp/laste ned informasjonen som andre har lagt ut der. Et offentlig publisert dokument eller verk er tilgjengelig for alle, det skiller ikke mellom lav og høy, liten eller stor. Vi har en felles offentlighet, språklige kulturfellesskap og kunnskapsallmenninger. Vi kan skrive noe selv og legge det ut på nettet for hele verden, kanskje inspirert av det andre har skapt; vi kan produsere mer forseggjorte ting og distribuere det. Vi kan altså skifte frem og tilbake mellom ulike roller ettersom det passer oss: rollen som bruker, rollen som kunde, rollen som skaper, rollen som produsent, rollen som distributør. Infrastrukturen eller arkitekturen i informasjonssamfunnet er ganske "løs" - den låser oss ikke fast i bestemte roller. Istedet gir den oss friheten til å skifte mellom ulike roller etter behov. Alle kan bruke og skape etter behov, og til og med produsere og distribuere langt på vei som de vil, etterhvert som teknologi for å produsere og distribuere multimedia blir og har blitt allemannseie.


torsdag 11. februar 2010

Digital dossier

Task 1

1. What is blogging?
Blogging is what you make it. Apart from that, … watch "Blogs in plain English" (in the classroom)
2. Do I need do make a post every day?
No, you make a post when you want to say something. Messages from blogs reach the global audience, so people do the blogging when they want to reach many.
3. What does the blogging in this course have to do with blogging?
We want to focus on professional reflection. Professional reflection can sometimes be "dry". So, feel free to mix it with personal reflection. The requirement is to make 4 professional posts, BUT it may take you 10 personal post before you are ready to struggle with a professional thought. That is OK.
4. What are those professional posts supposed to be about?
See "How to WORK in this COURSE"
Beata

Nyttig nettside

Her er det mye nyttig for barn, ungdom, foreldre og lærere.
Belyser noen av problemstillingene i "task 1".
http://dubestemmer.no/

tirsdag 9. februar 2010

if a dog was your teacher...

If a dog was your teacher, you may learn these things: - When someone you love comes home, always run and meet them - Let always the feeling of fresh air and wind towards your face be the reason to ecstatic happiness - Don't bite if growling is enough. Run, jump and play for a while every day - Enjoy the attention you get and don't be afraid of other peoples touch.

If a dog was your teacher, you may learn these things: - When you are happy, dance around and shake your whole body - No matter how often you get yelled at, don't get upset - Always run back and make friends at once - Be loyal - Never pretend to be someone you're not - When someone have a bad day, be still, sit close and offer comfort with just your presence.