Hvordan forstå informasjonssamfunnet.

Informasjonssamfunn.
Alle samfunn har en kultur som er særegen, selv om innflytelsen fra andre samfunn preger egen kultur. Kulturen der vi bor er med og gir oss en kulturell identitet i et samspill med vår personlige identitet. Hva er typisk norsk? Et vanskelig spørsmål, men vi har en ganske enhetlig hovedkultur. Vi vet også at det er mange kulturelle variasjoner i Norge, som gjør at vi kan snakke om delkulturer og subkulturer.
En stor del av sosialiseringen i dag foregår gjennom mediene, i informasjonssamfunnet. Mediene har stor betydning for hva vi mener om ulike saker. Mengden av informasjon er stor, og mye må tolkes kristisk. Mange klarer å tolke og sortere informasjonsmengden, mens andre ikke klarer det.

Per idag kan vi, hver enkelt, gå inn på nettet og søke opp/laste ned informasjonen som andre har lagt ut der. Et offentlig publisert dokument eller verk er tilgjengelig for alle, det skiller ikke mellom lav og høy, liten eller stor. Vi har en felles offentlighet, språklige kulturfellesskap og kunnskapsallmenninger. Vi kan skrive noe selv og legge det ut på nettet for hele verden, kanskje inspirert av det andre har skapt; vi kan produsere mer forseggjorte ting og distribuere det. Vi kan altså skifte frem og tilbake mellom ulike roller ettersom det passer oss: rollen som bruker, rollen som kunde, rollen som skaper, rollen som produsent, rollen som distributør. Infrastrukturen eller arkitekturen i informasjonssamfunnet er ganske "løs" - den låser oss ikke fast i bestemte roller. Istedet gir den oss friheten til å skifte mellom ulike roller etter behov. Alle kan bruke og skape etter behov, og til og med produsere og distribuere langt på vei som de vil, etterhvert som teknologi for å produsere og distribuere multimedia blir og har blitt allemannseie.