NEW hightech future computer

Hva er en god ferie?

Hva er en god ferie? To uker i syden, ligge på stranda hele dagen, bade, spise på restauranter og shoppe i småboder om kvelden. Bruke masse penger, komme brun hjem og allerede planlegge neste sydentur. Er en uthvilt og full av gode opplevelser av en slik ferie?
Det akter jeg å finne ut i sommer! Jeg har nemlig vært på den slags ferie før. I år blir det noe helt annet.
Min søster og jeg har i flere måneder planlagt en fottur, pilegrimstur til Santiago de Compostela i nord Spania. I to måneder har vi trent her hjemme, gått 2 timer om dagen. Fra å gå uten sekk den første uka, fyllte vi vannflasker og la manualer i sekken så vekten økte hver uke. Nå er vi begge oppe i 8 kg Vi skal gå ei rute på 24 mil. Fra Astorga til Santiago på 10 dager. Vi har da fire dager til ”overs”, som vi enten må bruke som hviledager underveis, vi vet jo ikke om gnagsår oppstår!, eller vi skal bruke de til hygge og avslapping i mer komfortabelt miljø.
Mens vi går på landevei, grusvei kommer vi stadig til små landsbyer. Overnatting skjer på herberger og i kloster. Ofte er det mer enn 40 sengeplasser i et rom, det blir en utfordring!
Klimaet skifter fra 30 grader ned i dalene, til 8-9 grader i fjellene. Bagasjen skal vi bære selv, max 8 kg er anbefalt.
Mange går pilegrimstur av åndelige religiøse årsaker. Vi går for opplevelsen, stillheten og aktiviteten! En aktiv ferie har vi kanskje aldri hatt! Blir vi mer uthvilte og klar for lærerjobben etter dette tro? Kommer vi noensinne til å reise på chartertur til syden?

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole er ikke noe nytt. Skolene har ofte en stillingsprosent til å ta seg av de som dropper ut. Problemet med frafall viste seg særlig etter reform 94.
Målet for eleven er å få fagbrev, men på grunn av pålagte 11 timer allmennfag blir det for tøft for mange med behov for tilrettelagt undervisning. Systemet skaper tapere; elever som ikke klarer de krav som skolen stiller.
Hva med å jobbe mot en delkompetanse? Statusen fagarbeider er selvsagt det beste, men det er ofte behov for assistenter av ulike slag. De med delkompetanse kan klare mange ulike oppgaver, og mange vil med tid og stunder fullføre utdanninga fram mot fagbrev. Ved Herøy vidaregåande skule startet et prosjekt i 1995. Gjennom prosjektperioden kom en fram til denne forståelsen av delkompetanse:” Det er en individuell, jobbtilpasset kompetanse, der eleven/lærlingen får opplæring i spesielle arbeidsoppgaver, og dermed blir en redusert fagkompetanse i ett eller flere nivå mellom fagbrev og ufaglært.” Den strukturen som delkompetanseprosjektet kom frem til, kan fremstilles slik:
Ufaglært
Kompetansenivå 1
Kompetansenivå 2
Fagbrev

Kompetansen på de ulike nivå må dokumenteres, det må utstedes et kompetansebevis som er utformet med oppnådde mål og spesifikasjon av de arbeidsoppgaver kandidaten behersker.
Jeg mener at dersom elevene helt fra starten på videregående får innsikt i mulighetene som er til stede ville ikke så mange droppe ut. De mister motet fordi de ikke vet om alternative veier å gå. Fafo rapporten om frafall i videregående skole, ”Gull av gråstein”, har skapt livlig debatt på http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23003.aspx

Hvem tar ansvar her, og hva kan ledelsen på den enkelte skole gjøre som forebyggende tiltak? Kan ungdomskolen forberede elevene bedre?

Her er info en kan motivere elever medJ

http://www.youtube.com/watch?v=fMklxno8YLI
http://www.youtube.com/watch?v=O_y5_iEW5LM

http://www.youtube.com/watch?v=YFUDJ857TlY

Psykiske lidelser er årsaken til uføretrygding hos mer enn halvparten i aldersgruppen 18-39 år. Men jo høyere utdanning man har når man får psykiske lidelser, jo større er sjansen for at man får et arbeid. Derfor er det så bra med alt som hindrer frafall i skolen, sier Navs fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i hordaland, Marianne Bjørkly.

Kyrre skole i Bergen er et tilbud for ungdom og unge voksne som har en behandler i psykisk helsevern. Gjennomsnittsalderen på elevene er 23 år. Undervisningen foregår i små grupper 2-20 timer i uka. Den er tilpasset hver enkelt elevs ønsker og behov. De to siste skoleårene har skolen samarbeidet med Nav om prosjektet ” Kyrre goes campus”, som skal gjøre overgangen til høyere utdanning lettere. Kyrre er en avdeling under Bjørgvin videregående skole.

Husk å lese nøye

Trenger vi lesebøker i første klasse?

Trenger vi lesebøker i småskolen? Jeg vil gå litt inn på to metoder som ikke bruker lesebøker som eneste vei til lesing, Trageton modellen ”Å skrive seg til lesing”, og Nylundmodellen.

Det er et utall lese- og skrivebøker på markedet, de fleste har naturlig progresjon, men passer de den enkelte elev allikevel? Elevene kommer til første klasse med svært ulik forkunnskap, men skal motta den samme opplæring og de samme bøker. Noen skoler er nok flinkere til å nivåtilpasse undervisningen, særlig har småbøker som lesebøker blitt populært. I Rogaland har mange skoler begynt med EYLP (Early Years Litteracy) etter en Australsk modell.
Elevene arbeider i stasjoner og har helt tilpasset opplegg. De blir hele tiden testet på om de kan gå videre til neste nivå. Ingen får for vanskelig stoff, ingen får for lett. En omfattende prosess å starte på en skole, men til gjengjeld får de positive resultater.
http://www.linksidene.no/minskole/Nylund/pilot.nsf/VReadArt/94AEF52B6610FA95C125738B00309259?OpenDocument&u=Nylund-modellen


Trageton har drevet et forskningsprosjekt i 14 klasser Norge, Danmark, Finland og Estland. Der fulgte han barna fra 1. til 4. klasse. Med PC som skriveredskap snudde han lese- og skrive opplæringa til skrive- og leseopplæring. Leseopplæringa blir knytta til egen tekstskaping. Prosessorientert skriving er sentralt. Elevene jobber sammen i par, der de hjelper hverandre. Læreren gir også respons underveis, og elevene lager ofte flere utkast. Ved å skrive seg til lesing reduserer en striden om valg av lesemetode. Barnet tenker i meningsfulle tekster, og må bruke en kombinasjon av lydmetode og ordbildemetode når det skal skrive og etterpå lese sine egne tanker. På 70 tallet ble det konstruktivistiske læringssynet utvikla med Piaget – tenkningen: Eleven konstruerer sin egen kunnskap gjennom konkrete operasjoner helt frem til 11- årsalderen. Trageton tar dette videre i et sosialinteraksjonistisk læringssyn, der klasserommene er et rom for læringsfellesskap.

Det fysiske miljø er viktig for Trageton. Tomannsbord er bra for det sosiale samspillet mellom elevene. Barnet lærer mest og best i dialog med et annet. Han mener videre at elevene sitter for mye på skolen, de står og skriver på PC og skifter plass med samarbeidspartneren underveis.
Et viktig prinsipp er at de opprinnelige ABC bøkene er tatt bort fra de første klassertinn, videre at elevene lærer og utvikler seg i sitt eget tempo. Da er elevene maksimalt motiverte og engasjerte. Ved siden av skrivinga tegner barna til sine tekster, og de produserer sine egne bøker. http://norsk2.blogspot.com/2007/10/trageton.html
http://fc.edu.pitea.se/cmitwebb/utvecklingsarb/trageton/trageton/?templates=cmit

Jeg mener det ikke er en metode som er best i forhold til lese og skriveopplæring, men å arbeide systematisk og ha klare mål for arbeidet er vesentlig for å lykkes. Engasjerte lærere får ofte engasjerte elever. Den gamle måten ved at alle elever arbeider likt, side etter side i ei lesebok er kanskje helt på vei ut av skolen, eller?

http://www.youtube.com/watch?v=b_Ypi7JZNl0

Lekser eller ikke?

Lekser omtales ikke i læreplan eller forskrift, og det er forsket lite i hvilken effekt lekser har på læringen. Likevel tas lekser for gitt.
Vi vet at familiebakgrunn kan påvirke foreldrenes evne til å tilrettelegge for barna og hjelpe til med lekser. Skolen kan gjennom sin pedagogiske praksis favorisere elever som kommer fra privilegerte hjem, de som passer inn og kjenner koden, påpeker Sørdal.

I PIRLS-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) som ble offentliggjort i november slås det fast at leseferdigheten hos elever i Norge øker dersom elevene bruker mer tid på lekser. I de øvrige nordiske land har ikke arbeidet med hjemmelekser samme effekt. ”En hypotese for hvorfor arbeid med hjemmelekser betyr mer i Norge, kan være at arbeidet i skolen fanger opp mer av ”leksearbeidet” i de andre landene.”

Med andre ord er læringstrykket i norsk skole for svakt. Dette bekreftes av én av forfatterne bak PIRLS-rapporten, leder ved Senter for leseforskning, Ragnar Gees Solheim.

Kanskje bør det jobbes mer i skolen, og mindre med lekser?
Jeg har funnet svært få pedagogiske begrunnelser på hvorfor lekser skal gis. Det har gjort meg nysgjerrig. Hvorfor har vi lekser, og kan de droppes? Lekser er en altfor stor inngripen i barn og foreldres liv til at de kan stå udiskutert.
Er det forskjell på lekser i småskolen, mellomtrinn og ungdomsskolen? Jeg er lærer i småskolen og ser at leselekser er nødvendige. Eleven må øve seg hjemme for å bli en god leser.

Hva mener andre om saken? se f.eks dette:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article337588.ece

Etikk og moral ved nye informasjonssystemer

Informasjonsteknologi kan være et tveegget sverd. Som vi vet kan det være en kilde til nytte og positive effekter. Store kostnadsbesparelser og mer effektiv drift av systemer samt at digital informasjon overføres og deles mellom mennesker skaper nye muligheter.
Men medaljens bakside er vi mindre opptatt av å snakke om.
Den eksplosive fremveksten av nettløsninger og informasjonssystemer skaper nye muligheter for lovbrudd og gevinst på bekostning av andre. På bakrunn av dette er det viktig å ha forståelse for den moralske risikoen forbundet med ny teknologi og å etablere etiske retningslinjer for bruk av teknologi.
Så hvordan skal vi forstå den moralske risikoen ved informasjonsteknologi? Jo, ved innføringen av ny informasjonsteknologi er det viktig at ledelsen ved bedrifter, skoler gjennomførerer etiske konsekvensanalyser. Som et hjelpemiddel kan ledelsen i bedriften benytte de 5 moralske dimensjonene, og spekulere i hvordan et nytt informasjonssystem vil kunne påvirke hver dimensjon i bedriften. Alle vi som er opptatt av etikk og moral vet at det ikke finnes et riktig svar, men det er ikke noe mindre viktig av den grunn.De fem moralske dimensjonene ved nye informasjonssystemer kan kort oppsummeres slik:
- Informasjonsrettigheter og informasjonsplikter: Hvilke informasjonsrettigheter har individer, grupper og organisasjoner når det gjelder informasjon om dem selv? Hvilke plikter har de? Dette er et svært sentralt punkt som er mye oppe i vinden for tiden. Det nyeste eksempelet er siden www.iam.no hvor folk ufrivillig får lagt ut informasjon om seg selv. Dette er debattert grundig på andre blogger så går ikke videre inn på dette.
- Eiendomsrett: Hvordan skal man ivareta intellektuelle rettigheter når det er så lett å spre materiale gratis på internett? Saken om Pirate bay er et godt eksempel på hvor store problem slike ulovlig nettsider skaper for rettighetshaverne.
- Ansvar og kontroll: Hvem er ansvarlig hvis noe skjer? http://no.wikipedia.org/wiki/The_Pirate_Bay
- Systemkvalitet: Hva skal vi kreve av datakvalitet, informasjonskvalitet og informasjonssystemers kvalitet? Kan vi tillate oss å ha billige løsninger i sykehusdriften, og ta sjansen på at folk kan få feilbehanling?
- Livskvalitet: Hvilke verdier bør vi ta vare på i et it – basert informasjonssamfunn?
Her kan vi se at det finnes langt flere spørsmål enn enkle svar! I dagens samfunn hvor nyheter spres verden over på få sekunder er det viktig å ikke bli tatt med buksene nede. Derfor er det helt sentralt at slike spørsmål debatteres grundig.

http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=122561&rom=MP

http://www.gdd.cs.uit.no/gunnar/etikk-laerer.htm