Flipped classroom med YouTube og Google skjema
for 9 år siden
onsdag 26. mai 2010
tirsdag 20. april 2010
Hva er en god ferie?
Hva er en god ferie? To uker i syden, ligge på stranda hele dagen, bade, spise på restauranter og shoppe i småboder om kvelden. Bruke masse penger, komme brun hjem og allerede planlegge neste sydentur. Er en uthvilt og full av gode opplevelser av en slik ferie?
Det akter jeg å finne ut i sommer! Jeg har nemlig vært på den slags ferie før. I år blir det noe helt annet.
Min søster og jeg har i flere måneder planlagt en fottur, pilegrimstur til Santiago de Compostela i nord Spania. I to måneder har vi trent her hjemme, gått 2 timer om dagen. Fra å gå uten sekk den første uka, fyllte vi vannflasker og la manualer i sekken så vekten økte hver uke. Nå er vi begge oppe i 8 kg Vi skal gå ei rute på 24 mil. Fra Astorga til Santiago på 10 dager. Vi har da fire dager til ”overs”, som vi enten må bruke som hviledager underveis, vi vet jo ikke om gnagsår oppstår!, eller vi skal bruke de til hygge og avslapping i mer komfortabelt miljø.
Mens vi går på landevei, grusvei kommer vi stadig til små landsbyer. Overnatting skjer på herberger og i kloster. Ofte er det mer enn 40 sengeplasser i et rom, det blir en utfordring!
Klimaet skifter fra 30 grader ned i dalene, til 8-9 grader i fjellene. Bagasjen skal vi bære selv, max 8 kg er anbefalt.
Mange går pilegrimstur av åndelige religiøse årsaker. Vi går for opplevelsen, stillheten og aktiviteten! En aktiv ferie har vi kanskje aldri hatt! Blir vi mer uthvilte og klar for lærerjobben etter dette tro? Kommer vi noensinne til å reise på chartertur til syden?
Frafall i videregående skole
Frafall i videregående skole er ikke noe nytt. Skolene har ofte en stillingsprosent til å ta seg av de som dropper ut. Problemet med frafall viste seg særlig etter reform 94.
Målet for eleven er å få fagbrev, men på grunn av pålagte 11 timer allmennfag blir det for tøft for mange med behov for tilrettelagt undervisning. Systemet skaper tapere; elever som ikke klarer de krav som skolen stiller.
Hva med å jobbe mot en delkompetanse? Statusen fagarbeider er selvsagt det beste, men det er ofte behov for assistenter av ulike slag. De med delkompetanse kan klare mange ulike oppgaver, og mange vil med tid og stunder fullføre utdanninga fram mot fagbrev. Ved Herøy vidaregåande skule startet et prosjekt i 1995. Gjennom prosjektperioden kom en fram til denne forståelsen av delkompetanse:” Det er en individuell, jobbtilpasset kompetanse, der eleven/lærlingen får opplæring i spesielle arbeidsoppgaver, og dermed blir en redusert fagkompetanse i ett eller flere nivå mellom fagbrev og ufaglært.” Den strukturen som delkompetanseprosjektet kom frem til, kan fremstilles slik:
Ufaglært
Kompetansenivå 1
Kompetansenivå 2
Fagbrev
Kompetansen på de ulike nivå må dokumenteres, det må utstedes et kompetansebevis som er utformet med oppnådde mål og spesifikasjon av de arbeidsoppgaver kandidaten behersker.
Jeg mener at dersom elevene helt fra starten på videregående får innsikt i mulighetene som er til stede ville ikke så mange droppe ut. De mister motet fordi de ikke vet om alternative veier å gå. Fafo rapporten om frafall i videregående skole, ”Gull av gråstein”, har skapt livlig debatt på http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23003.aspx
Hvem tar ansvar her, og hva kan ledelsen på den enkelte skole gjøre som forebyggende tiltak? Kan ungdomskolen forberede elevene bedre?
Her er info en kan motivere elever medJ
http://www.youtube.com/watch?v=fMklxno8YLI
http://www.youtube.com/watch?v=O_y5_iEW5LM
http://www.youtube.com/watch?v=YFUDJ857TlY
Psykiske lidelser er årsaken til uføretrygding hos mer enn halvparten i aldersgruppen 18-39 år. Men jo høyere utdanning man har når man får psykiske lidelser, jo større er sjansen for at man får et arbeid. Derfor er det så bra med alt som hindrer frafall i skolen, sier Navs fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i hordaland, Marianne Bjørkly.
Kyrre skole i Bergen er et tilbud for ungdom og unge voksne som har en behandler i psykisk helsevern. Gjennomsnittsalderen på elevene er 23 år. Undervisningen foregår i små grupper 2-20 timer i uka. Den er tilpasset hver enkelt elevs ønsker og behov. De to siste skoleårene har skolen samarbeidet med Nav om prosjektet ” Kyrre goes campus”, som skal gjøre overgangen til høyere utdanning lettere. Kyrre er en avdeling under Bjørgvin videregående skole.
Målet for eleven er å få fagbrev, men på grunn av pålagte 11 timer allmennfag blir det for tøft for mange med behov for tilrettelagt undervisning. Systemet skaper tapere; elever som ikke klarer de krav som skolen stiller.
Hva med å jobbe mot en delkompetanse? Statusen fagarbeider er selvsagt det beste, men det er ofte behov for assistenter av ulike slag. De med delkompetanse kan klare mange ulike oppgaver, og mange vil med tid og stunder fullføre utdanninga fram mot fagbrev. Ved Herøy vidaregåande skule startet et prosjekt i 1995. Gjennom prosjektperioden kom en fram til denne forståelsen av delkompetanse:” Det er en individuell, jobbtilpasset kompetanse, der eleven/lærlingen får opplæring i spesielle arbeidsoppgaver, og dermed blir en redusert fagkompetanse i ett eller flere nivå mellom fagbrev og ufaglært.” Den strukturen som delkompetanseprosjektet kom frem til, kan fremstilles slik:
Ufaglært
Kompetansenivå 1
Kompetansenivå 2
Fagbrev
Kompetansen på de ulike nivå må dokumenteres, det må utstedes et kompetansebevis som er utformet med oppnådde mål og spesifikasjon av de arbeidsoppgaver kandidaten behersker.
Jeg mener at dersom elevene helt fra starten på videregående får innsikt i mulighetene som er til stede ville ikke så mange droppe ut. De mister motet fordi de ikke vet om alternative veier å gå. Fafo rapporten om frafall i videregående skole, ”Gull av gråstein”, har skapt livlig debatt på http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23003.aspx
Hvem tar ansvar her, og hva kan ledelsen på den enkelte skole gjøre som forebyggende tiltak? Kan ungdomskolen forberede elevene bedre?
Her er info en kan motivere elever medJ
http://www.youtube.com/watch?v=fMklxno8YLI
http://www.youtube.com/watch?v=O_y5_iEW5LM
http://www.youtube.com/watch?v=YFUDJ857TlY
Psykiske lidelser er årsaken til uføretrygding hos mer enn halvparten i aldersgruppen 18-39 år. Men jo høyere utdanning man har når man får psykiske lidelser, jo større er sjansen for at man får et arbeid. Derfor er det så bra med alt som hindrer frafall i skolen, sier Navs fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i hordaland, Marianne Bjørkly.
Kyrre skole i Bergen er et tilbud for ungdom og unge voksne som har en behandler i psykisk helsevern. Gjennomsnittsalderen på elevene er 23 år. Undervisningen foregår i små grupper 2-20 timer i uka. Den er tilpasset hver enkelt elevs ønsker og behov. De to siste skoleårene har skolen samarbeidet med Nav om prosjektet ” Kyrre goes campus”, som skal gjøre overgangen til høyere utdanning lettere. Kyrre er en avdeling under Bjørgvin videregående skole.
Trenger vi lesebøker i første klasse?
Trenger vi lesebøker i småskolen? Jeg vil gå litt inn på to metoder som ikke bruker lesebøker som eneste vei til lesing, Trageton modellen ”Å skrive seg til lesing”, og Nylundmodellen.
Det er et utall lese- og skrivebøker på markedet, de fleste har naturlig progresjon, men passer de den enkelte elev allikevel? Elevene kommer til første klasse med svært ulik forkunnskap, men skal motta den samme opplæring og de samme bøker. Noen skoler er nok flinkere til å nivåtilpasse undervisningen, særlig har småbøker som lesebøker blitt populært. I Rogaland har mange skoler begynt med EYLP (Early Years Litteracy) etter en Australsk modell.
Elevene arbeider i stasjoner og har helt tilpasset opplegg. De blir hele tiden testet på om de kan gå videre til neste nivå. Ingen får for vanskelig stoff, ingen får for lett. En omfattende prosess å starte på en skole, men til gjengjeld får de positive resultater.
http://www.linksidene.no/minskole/Nylund/pilot.nsf/VReadArt/94AEF52B6610FA95C125738B00309259?OpenDocument&u=Nylund-modellen
Trageton har drevet et forskningsprosjekt i 14 klasser Norge, Danmark, Finland og Estland. Der fulgte han barna fra 1. til 4. klasse. Med PC som skriveredskap snudde han lese- og skrive opplæringa til skrive- og leseopplæring. Leseopplæringa blir knytta til egen tekstskaping. Prosessorientert skriving er sentralt. Elevene jobber sammen i par, der de hjelper hverandre. Læreren gir også respons underveis, og elevene lager ofte flere utkast. Ved å skrive seg til lesing reduserer en striden om valg av lesemetode. Barnet tenker i meningsfulle tekster, og må bruke en kombinasjon av lydmetode og ordbildemetode når det skal skrive og etterpå lese sine egne tanker. På 70 tallet ble det konstruktivistiske læringssynet utvikla med Piaget – tenkningen: Eleven konstruerer sin egen kunnskap gjennom konkrete operasjoner helt frem til 11- årsalderen. Trageton tar dette videre i et sosialinteraksjonistisk læringssyn, der klasserommene er et rom for læringsfellesskap.
Det fysiske miljø er viktig for Trageton. Tomannsbord er bra for det sosiale samspillet mellom elevene. Barnet lærer mest og best i dialog med et annet. Han mener videre at elevene sitter for mye på skolen, de står og skriver på PC og skifter plass med samarbeidspartneren underveis.
Et viktig prinsipp er at de opprinnelige ABC bøkene er tatt bort fra de første klassertinn, videre at elevene lærer og utvikler seg i sitt eget tempo. Da er elevene maksimalt motiverte og engasjerte. Ved siden av skrivinga tegner barna til sine tekster, og de produserer sine egne bøker. http://norsk2.blogspot.com/2007/10/trageton.html
http://fc.edu.pitea.se/cmitwebb/utvecklingsarb/trageton/trageton/?templates=cmit
Jeg mener det ikke er en metode som er best i forhold til lese og skriveopplæring, men å arbeide systematisk og ha klare mål for arbeidet er vesentlig for å lykkes. Engasjerte lærere får ofte engasjerte elever. Den gamle måten ved at alle elever arbeider likt, side etter side i ei lesebok er kanskje helt på vei ut av skolen, eller?
http://www.youtube.com/watch?v=b_Ypi7JZNl0
Det er et utall lese- og skrivebøker på markedet, de fleste har naturlig progresjon, men passer de den enkelte elev allikevel? Elevene kommer til første klasse med svært ulik forkunnskap, men skal motta den samme opplæring og de samme bøker. Noen skoler er nok flinkere til å nivåtilpasse undervisningen, særlig har småbøker som lesebøker blitt populært. I Rogaland har mange skoler begynt med EYLP (Early Years Litteracy) etter en Australsk modell.
Elevene arbeider i stasjoner og har helt tilpasset opplegg. De blir hele tiden testet på om de kan gå videre til neste nivå. Ingen får for vanskelig stoff, ingen får for lett. En omfattende prosess å starte på en skole, men til gjengjeld får de positive resultater.
http://www.linksidene.no/minskole/Nylund/pilot.nsf/VReadArt/94AEF52B6610FA95C125738B00309259?OpenDocument&u=Nylund-modellen
Trageton har drevet et forskningsprosjekt i 14 klasser Norge, Danmark, Finland og Estland. Der fulgte han barna fra 1. til 4. klasse. Med PC som skriveredskap snudde han lese- og skrive opplæringa til skrive- og leseopplæring. Leseopplæringa blir knytta til egen tekstskaping. Prosessorientert skriving er sentralt. Elevene jobber sammen i par, der de hjelper hverandre. Læreren gir også respons underveis, og elevene lager ofte flere utkast. Ved å skrive seg til lesing reduserer en striden om valg av lesemetode. Barnet tenker i meningsfulle tekster, og må bruke en kombinasjon av lydmetode og ordbildemetode når det skal skrive og etterpå lese sine egne tanker. På 70 tallet ble det konstruktivistiske læringssynet utvikla med Piaget – tenkningen: Eleven konstruerer sin egen kunnskap gjennom konkrete operasjoner helt frem til 11- årsalderen. Trageton tar dette videre i et sosialinteraksjonistisk læringssyn, der klasserommene er et rom for læringsfellesskap.
Det fysiske miljø er viktig for Trageton. Tomannsbord er bra for det sosiale samspillet mellom elevene. Barnet lærer mest og best i dialog med et annet. Han mener videre at elevene sitter for mye på skolen, de står og skriver på PC og skifter plass med samarbeidspartneren underveis.
Et viktig prinsipp er at de opprinnelige ABC bøkene er tatt bort fra de første klassertinn, videre at elevene lærer og utvikler seg i sitt eget tempo. Da er elevene maksimalt motiverte og engasjerte. Ved siden av skrivinga tegner barna til sine tekster, og de produserer sine egne bøker. http://norsk2.blogspot.com/2007/10/trageton.html
http://fc.edu.pitea.se/cmitwebb/utvecklingsarb/trageton/trageton/?templates=cmit
Jeg mener det ikke er en metode som er best i forhold til lese og skriveopplæring, men å arbeide systematisk og ha klare mål for arbeidet er vesentlig for å lykkes. Engasjerte lærere får ofte engasjerte elever. Den gamle måten ved at alle elever arbeider likt, side etter side i ei lesebok er kanskje helt på vei ut av skolen, eller?
http://www.youtube.com/watch?v=b_Ypi7JZNl0
lørdag 6. mars 2010
Lekser eller ikke?
Lekser omtales ikke i læreplan eller forskrift, og det er forsket lite i hvilken effekt lekser har på læringen. Likevel tas lekser for gitt.
Vi vet at familiebakgrunn kan påvirke foreldrenes evne til å tilrettelegge for barna og hjelpe til med lekser. Skolen kan gjennom sin pedagogiske praksis favorisere elever som kommer fra privilegerte hjem, de som passer inn og kjenner koden, påpeker Sørdal.
I PIRLS-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) som ble offentliggjort i november slås det fast at leseferdigheten hos elever i Norge øker dersom elevene bruker mer tid på lekser. I de øvrige nordiske land har ikke arbeidet med hjemmelekser samme effekt. ”En hypotese for hvorfor arbeid med hjemmelekser betyr mer i Norge, kan være at arbeidet i skolen fanger opp mer av ”leksearbeidet” i de andre landene.”
Med andre ord er læringstrykket i norsk skole for svakt. Dette bekreftes av én av forfatterne bak PIRLS-rapporten, leder ved Senter for leseforskning, Ragnar Gees Solheim.
Kanskje bør det jobbes mer i skolen, og mindre med lekser?
Jeg har funnet svært få pedagogiske begrunnelser på hvorfor lekser skal gis. Det har gjort meg nysgjerrig. Hvorfor har vi lekser, og kan de droppes? Lekser er en altfor stor inngripen i barn og foreldres liv til at de kan stå udiskutert.
Er det forskjell på lekser i småskolen, mellomtrinn og ungdomsskolen? Jeg er lærer i småskolen og ser at leselekser er nødvendige. Eleven må øve seg hjemme for å bli en god leser.
Hva mener andre om saken? se f.eks dette:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article337588.ece
Etikk og moral ved nye informasjonssystemer
Informasjonsteknologi kan være et tveegget sverd. Som vi vet kan det være en kilde til nytte og positive effekter. Store kostnadsbesparelser og mer effektiv drift av systemer samt at digital informasjon overføres og deles mellom mennesker skaper nye muligheter.
Men medaljens bakside er vi mindre opptatt av å snakke om.
Den eksplosive fremveksten av nettløsninger og informasjonssystemer skaper nye muligheter for lovbrudd og gevinst på bekostning av andre. På bakrunn av dette er det viktig å ha forståelse for den moralske risikoen forbundet med ny teknologi og å etablere etiske retningslinjer for bruk av teknologi.
Så hvordan skal vi forstå den moralske risikoen ved informasjonsteknologi? Jo, ved innføringen av ny informasjonsteknologi er det viktig at ledelsen ved bedrifter, skoler gjennomførerer etiske konsekvensanalyser. Som et hjelpemiddel kan ledelsen i bedriften benytte de 5 moralske dimensjonene, og spekulere i hvordan et nytt informasjonssystem vil kunne påvirke hver dimensjon i bedriften. Alle vi som er opptatt av etikk og moral vet at det ikke finnes et riktig svar, men det er ikke noe mindre viktig av den grunn.De fem moralske dimensjonene ved nye informasjonssystemer kan kort oppsummeres slik:
- Informasjonsrettigheter og informasjonsplikter: Hvilke informasjonsrettigheter har individer, grupper og organisasjoner når det gjelder informasjon om dem selv? Hvilke plikter har de? Dette er et svært sentralt punkt som er mye oppe i vinden for tiden. Det nyeste eksempelet er siden www.iam.no hvor folk ufrivillig får lagt ut informasjon om seg selv. Dette er debattert grundig på andre blogger så går ikke videre inn på dette.
- Eiendomsrett: Hvordan skal man ivareta intellektuelle rettigheter når det er så lett å spre materiale gratis på internett? Saken om Pirate bay er et godt eksempel på hvor store problem slike ulovlig nettsider skaper for rettighetshaverne.
- Ansvar og kontroll: Hvem er ansvarlig hvis noe skjer? http://no.wikipedia.org/wiki/The_Pirate_Bay
- Systemkvalitet: Hva skal vi kreve av datakvalitet, informasjonskvalitet og informasjonssystemers kvalitet? Kan vi tillate oss å ha billige løsninger i sykehusdriften, og ta sjansen på at folk kan få feilbehanling?
- Livskvalitet: Hvilke verdier bør vi ta vare på i et it – basert informasjonssamfunn?
Her kan vi se at det finnes langt flere spørsmål enn enkle svar! I dagens samfunn hvor nyheter spres verden over på få sekunder er det viktig å ikke bli tatt med buksene nede. Derfor er det helt sentralt at slike spørsmål debatteres grundig.
http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=122561&rom=MP
http://www.gdd.cs.uit.no/gunnar/etikk-laerer.htm
Men medaljens bakside er vi mindre opptatt av å snakke om.
Den eksplosive fremveksten av nettløsninger og informasjonssystemer skaper nye muligheter for lovbrudd og gevinst på bekostning av andre. På bakrunn av dette er det viktig å ha forståelse for den moralske risikoen forbundet med ny teknologi og å etablere etiske retningslinjer for bruk av teknologi.
Så hvordan skal vi forstå den moralske risikoen ved informasjonsteknologi? Jo, ved innføringen av ny informasjonsteknologi er det viktig at ledelsen ved bedrifter, skoler gjennomførerer etiske konsekvensanalyser. Som et hjelpemiddel kan ledelsen i bedriften benytte de 5 moralske dimensjonene, og spekulere i hvordan et nytt informasjonssystem vil kunne påvirke hver dimensjon i bedriften. Alle vi som er opptatt av etikk og moral vet at det ikke finnes et riktig svar, men det er ikke noe mindre viktig av den grunn.De fem moralske dimensjonene ved nye informasjonssystemer kan kort oppsummeres slik:
- Informasjonsrettigheter og informasjonsplikter: Hvilke informasjonsrettigheter har individer, grupper og organisasjoner når det gjelder informasjon om dem selv? Hvilke plikter har de? Dette er et svært sentralt punkt som er mye oppe i vinden for tiden. Det nyeste eksempelet er siden www.iam.no hvor folk ufrivillig får lagt ut informasjon om seg selv. Dette er debattert grundig på andre blogger så går ikke videre inn på dette.
- Eiendomsrett: Hvordan skal man ivareta intellektuelle rettigheter når det er så lett å spre materiale gratis på internett? Saken om Pirate bay er et godt eksempel på hvor store problem slike ulovlig nettsider skaper for rettighetshaverne.
- Ansvar og kontroll: Hvem er ansvarlig hvis noe skjer? http://no.wikipedia.org/wiki/The_Pirate_Bay
- Systemkvalitet: Hva skal vi kreve av datakvalitet, informasjonskvalitet og informasjonssystemers kvalitet? Kan vi tillate oss å ha billige løsninger i sykehusdriften, og ta sjansen på at folk kan få feilbehanling?
- Livskvalitet: Hvilke verdier bør vi ta vare på i et it – basert informasjonssamfunn?
Her kan vi se at det finnes langt flere spørsmål enn enkle svar! I dagens samfunn hvor nyheter spres verden over på få sekunder er det viktig å ikke bli tatt med buksene nede. Derfor er det helt sentralt at slike spørsmål debatteres grundig.
http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=122561&rom=MP
http://www.gdd.cs.uit.no/gunnar/etikk-laerer.htm
søndag 14. februar 2010
Implikasjon
Implikasjon
I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder. Et kinesisk ordtak sier: Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller".
Informasjonssamfunnet møter distriktene, les mer http://www.ktk.uio.no/notater/innlegg1.html
Vær oppdatert
Implication
In today’s society one must perhaps reconsider the opinion of education, learning and view of knowledge. With the net generation it might be unclear boundaries between play, interaction and learning. It becomes more important for the adult generation to learn what the children and young ones participate in the net world. Thus gives the digital revolution new challenges.
Traditionally the media world has been associated with entertainment, but nowadays the school has the possibility to use the medias as learning arena. This gives the society, the home and the school educational challenges in many ways. A Chinese saying says: ” When the winds of changing are blowing, some builds windscreen, while others build windmills “.
Digital media and learning
Be updated
I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder. Et kinesisk ordtak sier: Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller".
Informasjonssamfunnet møter distriktene, les mer http://www.ktk.uio.no/notater/innlegg1.html
Vær oppdatert
Implication
In today’s society one must perhaps reconsider the opinion of education, learning and view of knowledge. With the net generation it might be unclear boundaries between play, interaction and learning. It becomes more important for the adult generation to learn what the children and young ones participate in the net world. Thus gives the digital revolution new challenges.
Traditionally the media world has been associated with entertainment, but nowadays the school has the possibility to use the medias as learning arena. This gives the society, the home and the school educational challenges in many ways. A Chinese saying says: ” When the winds of changing are blowing, some builds windscreen, while others build windmills “.
Digital media and learning
Be updated
Endringer i samfunnet.
Samfunnsendringer
Vi opplever i dag at det skjer store og gjennomgripende forandringer i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Disse endringene synes å skje raskere enn noen gang tidligere i historien. Den teknologiske utviklingen oppfattes som hovedårsaken til disse endringene, og særlig blir det hevdet at utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er en sentral drivkraft. Spredning og bruk av datamaskiner og datanettverk påvirker nær sagt alle områder i samfunnet. Dette går ofte under begrepet digitaliseringen, ved at all informasjon (egentlig data) blir lagret, behandlet og formidlet i digital form. Dette innebærer at datamaskiner kan anvendes til å utføre arbeidsoppgaver på svært mange områder: alt fra kontorarbeid til bilproduksjon og i kirurgiske operasjoner på et sjukehus. Både produksjonsmåter, arbeidsformer, yrker og endog hele bransjer er i forvandling. Hele vår hverdag, både i arbeidslivet, i hjemmet og i privatlivet er blitt dramatiske endret i løpet av de siste 10-15 år gjennom anvendelse av datamaskiner, Internett og mobiltelefonen.
Les mer om hva regjeringen sier
Et kunnskapssamfunn for alle...
Det er ikke tvil om at teknologiske nyvinninger har bidratt til endringer i samfunnet. Men kan det være for enkelt å slå fast at teknologiutviklingen alene er årsaken til disse endringene? Vi må stille spørsmål om det også er andre faktorer som bidrar til denne utviklingen. Og kunne endringene som skjer fulgt andre retninger eller mønstre enn de vi nå opplever. Er det nødvendigvis slik at en bestemt teknisk løsning ”krever” en bestemt bruksmåte eller fører til en gitt måte å løse en oppgave på.
Eller er det slik at vi kan alltid kan velge de beste løsningene og ta de i bruk på en best mulig måte, sosial forming av teknologien. Er f eks. bankautomater den beste måten å erstatte bemannede bankfiliaer. Sikkerheten er opplagt ikke god nok. Hvilke alternativer kan vi tenke oss? Når vi studerer teknologihistorien, kan vi se mange eksempler på gode tekniske løsninger som blir forkastet eller taper i konkurransen med mindre gode løsninger. Eksempelvis ble ikke den beste kopieringsteknologi eller kjøleskapsløsning valgt da disse ble fastlagt tidlig på 1900-tallet. Mange vil hevde at på Apple’s egen programvare på Macintosh var bedre enn Windows-produktene, men Microsoft seiret som alle vet. Det er derfor nødvendig å spørre hvorfor og hvordan dette skjer, dvs hvilke krefter som driver utviklingen og hvilke aktører som er involvert. Og videre: Hvem berøres av denne utviklingen; i hvilken grad angår denne alle?
Digitale fotspor som mange aldri tenker på
Vi opplever i dag at det skjer store og gjennomgripende forandringer i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Disse endringene synes å skje raskere enn noen gang tidligere i historien. Den teknologiske utviklingen oppfattes som hovedårsaken til disse endringene, og særlig blir det hevdet at utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er en sentral drivkraft. Spredning og bruk av datamaskiner og datanettverk påvirker nær sagt alle områder i samfunnet. Dette går ofte under begrepet digitaliseringen, ved at all informasjon (egentlig data) blir lagret, behandlet og formidlet i digital form. Dette innebærer at datamaskiner kan anvendes til å utføre arbeidsoppgaver på svært mange områder: alt fra kontorarbeid til bilproduksjon og i kirurgiske operasjoner på et sjukehus. Både produksjonsmåter, arbeidsformer, yrker og endog hele bransjer er i forvandling. Hele vår hverdag, både i arbeidslivet, i hjemmet og i privatlivet er blitt dramatiske endret i løpet av de siste 10-15 år gjennom anvendelse av datamaskiner, Internett og mobiltelefonen.
Les mer om hva regjeringen sier
Et kunnskapssamfunn for alle...
Det er ikke tvil om at teknologiske nyvinninger har bidratt til endringer i samfunnet. Men kan det være for enkelt å slå fast at teknologiutviklingen alene er årsaken til disse endringene? Vi må stille spørsmål om det også er andre faktorer som bidrar til denne utviklingen. Og kunne endringene som skjer fulgt andre retninger eller mønstre enn de vi nå opplever. Er det nødvendigvis slik at en bestemt teknisk løsning ”krever” en bestemt bruksmåte eller fører til en gitt måte å løse en oppgave på.
Eller er det slik at vi kan alltid kan velge de beste løsningene og ta de i bruk på en best mulig måte, sosial forming av teknologien. Er f eks. bankautomater den beste måten å erstatte bemannede bankfiliaer. Sikkerheten er opplagt ikke god nok. Hvilke alternativer kan vi tenke oss? Når vi studerer teknologihistorien, kan vi se mange eksempler på gode tekniske løsninger som blir forkastet eller taper i konkurransen med mindre gode løsninger. Eksempelvis ble ikke den beste kopieringsteknologi eller kjøleskapsløsning valgt da disse ble fastlagt tidlig på 1900-tallet. Mange vil hevde at på Apple’s egen programvare på Macintosh var bedre enn Windows-produktene, men Microsoft seiret som alle vet. Det er derfor nødvendig å spørre hvorfor og hvordan dette skjer, dvs hvilke krefter som driver utviklingen og hvilke aktører som er involvert. Og videre: Hvem berøres av denne utviklingen; i hvilken grad angår denne alle?
Digitale fotspor som mange aldri tenker på
Hvordan forstå informasjonssamfunnet.
Informasjonssamfunn.
Alle samfunn har en kultur som er særegen, selv om innflytelsen fra andre samfunn preger egen kultur. Kulturen der vi bor er med og gir oss en kulturell identitet i et samspill med vår personlige identitet. Hva er typisk norsk? Et vanskelig spørsmål, men vi har en ganske enhetlig hovedkultur. Vi vet også at det er mange kulturelle variasjoner i Norge, som gjør at vi kan snakke om delkulturer og subkulturer.
En stor del av sosialiseringen i dag foregår gjennom mediene, i informasjonssamfunnet. Mediene har stor betydning for hva vi mener om ulike saker. Mengden av informasjon er stor, og mye må tolkes kristisk. Mange klarer å tolke og sortere informasjonsmengden, mens andre ikke klarer det.
Per idag kan vi, hver enkelt, gå inn på nettet og søke opp/laste ned informasjonen som andre har lagt ut der. Et offentlig publisert dokument eller verk er tilgjengelig for alle, det skiller ikke mellom lav og høy, liten eller stor. Vi har en felles offentlighet, språklige kulturfellesskap og kunnskapsallmenninger. Vi kan skrive noe selv og legge det ut på nettet for hele verden, kanskje inspirert av det andre har skapt; vi kan produsere mer forseggjorte ting og distribuere det. Vi kan altså skifte frem og tilbake mellom ulike roller ettersom det passer oss: rollen som bruker, rollen som kunde, rollen som skaper, rollen som produsent, rollen som distributør. Infrastrukturen eller arkitekturen i informasjonssamfunnet er ganske "løs" - den låser oss ikke fast i bestemte roller. Istedet gir den oss friheten til å skifte mellom ulike roller etter behov. Alle kan bruke og skape etter behov, og til og med produsere og distribuere langt på vei som de vil, etterhvert som teknologi for å produsere og distribuere multimedia blir og har blitt allemannseie.
Alle samfunn har en kultur som er særegen, selv om innflytelsen fra andre samfunn preger egen kultur. Kulturen der vi bor er med og gir oss en kulturell identitet i et samspill med vår personlige identitet. Hva er typisk norsk? Et vanskelig spørsmål, men vi har en ganske enhetlig hovedkultur. Vi vet også at det er mange kulturelle variasjoner i Norge, som gjør at vi kan snakke om delkulturer og subkulturer.
En stor del av sosialiseringen i dag foregår gjennom mediene, i informasjonssamfunnet. Mediene har stor betydning for hva vi mener om ulike saker. Mengden av informasjon er stor, og mye må tolkes kristisk. Mange klarer å tolke og sortere informasjonsmengden, mens andre ikke klarer det.
Per idag kan vi, hver enkelt, gå inn på nettet og søke opp/laste ned informasjonen som andre har lagt ut der. Et offentlig publisert dokument eller verk er tilgjengelig for alle, det skiller ikke mellom lav og høy, liten eller stor. Vi har en felles offentlighet, språklige kulturfellesskap og kunnskapsallmenninger. Vi kan skrive noe selv og legge det ut på nettet for hele verden, kanskje inspirert av det andre har skapt; vi kan produsere mer forseggjorte ting og distribuere det. Vi kan altså skifte frem og tilbake mellom ulike roller ettersom det passer oss: rollen som bruker, rollen som kunde, rollen som skaper, rollen som produsent, rollen som distributør. Infrastrukturen eller arkitekturen i informasjonssamfunnet er ganske "løs" - den låser oss ikke fast i bestemte roller. Istedet gir den oss friheten til å skifte mellom ulike roller etter behov. Alle kan bruke og skape etter behov, og til og med produsere og distribuere langt på vei som de vil, etterhvert som teknologi for å produsere og distribuere multimedia blir og har blitt allemannseie.
torsdag 11. februar 2010
Task 1
1. What is blogging?
Blogging is what you make it. Apart from that, … watch "Blogs in plain English" (in the classroom)
2. Do I need do make a post every day?
No, you make a post when you want to say something. Messages from blogs reach the global audience, so people do the blogging when they want to reach many.
3. What does the blogging in this course have to do with blogging?
We want to focus on professional reflection. Professional reflection can sometimes be "dry". So, feel free to mix it with personal reflection. The requirement is to make 4 professional posts, BUT it may take you 10 personal post before you are ready to struggle with a professional thought. That is OK.
4. What are those professional posts supposed to be about?
See "How to WORK in this COURSE"
Beata
Blogging is what you make it. Apart from that, … watch "Blogs in plain English" (in the classroom)
2. Do I need do make a post every day?
No, you make a post when you want to say something. Messages from blogs reach the global audience, so people do the blogging when they want to reach many.
3. What does the blogging in this course have to do with blogging?
We want to focus on professional reflection. Professional reflection can sometimes be "dry". So, feel free to mix it with personal reflection. The requirement is to make 4 professional posts, BUT it may take you 10 personal post before you are ready to struggle with a professional thought. That is OK.
4. What are those professional posts supposed to be about?
See "How to WORK in this COURSE"
Beata
Nyttig nettside
Her er det mye nyttig for barn, ungdom, foreldre og lærere.
Belyser noen av problemstillingene i "task 1".
http://dubestemmer.no/
Belyser noen av problemstillingene i "task 1".
http://dubestemmer.no/
tirsdag 9. februar 2010
if a dog was your teacher...
If a dog was your teacher, you may learn these things: - When someone you love comes home, always run and meet them - Let always the feeling of fresh air and wind towards your face be the reason to ecstatic happiness - Don't bite if growling is enough. Run, jump and play for a while every day - Enjoy the attention you get and don't be afraid of other peoples touch.
If a dog was your teacher, you may learn these things: - When you are happy, dance around and shake your whole body - No matter how often you get yelled at, don't get upset - Always run back and make friends at once - Be loyal - Never pretend to be someone you're not - When someone have a bad day, be still, sit close and offer comfort with just your presence.
If a dog was your teacher, you may learn these things: - When you are happy, dance around and shake your whole body - No matter how often you get yelled at, don't get upset - Always run back and make friends at once - Be loyal - Never pretend to be someone you're not - When someone have a bad day, be still, sit close and offer comfort with just your presence.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
