Trenger vi lesebøker i første klasse?

Trenger vi lesebøker i småskolen? Jeg vil gå litt inn på to metoder som ikke bruker lesebøker som eneste vei til lesing, Trageton modellen ”Å skrive seg til lesing”, og Nylundmodellen.

Det er et utall lese- og skrivebøker på markedet, de fleste har naturlig progresjon, men passer de den enkelte elev allikevel? Elevene kommer til første klasse med svært ulik forkunnskap, men skal motta den samme opplæring og de samme bøker. Noen skoler er nok flinkere til å nivåtilpasse undervisningen, særlig har småbøker som lesebøker blitt populært. I Rogaland har mange skoler begynt med EYLP (Early Years Litteracy) etter en Australsk modell.
Elevene arbeider i stasjoner og har helt tilpasset opplegg. De blir hele tiden testet på om de kan gå videre til neste nivå. Ingen får for vanskelig stoff, ingen får for lett. En omfattende prosess å starte på en skole, men til gjengjeld får de positive resultater.
http://www.linksidene.no/minskole/Nylund/pilot.nsf/VReadArt/94AEF52B6610FA95C125738B00309259?OpenDocument&u=Nylund-modellen


Trageton har drevet et forskningsprosjekt i 14 klasser Norge, Danmark, Finland og Estland. Der fulgte han barna fra 1. til 4. klasse. Med PC som skriveredskap snudde han lese- og skrive opplæringa til skrive- og leseopplæring. Leseopplæringa blir knytta til egen tekstskaping. Prosessorientert skriving er sentralt. Elevene jobber sammen i par, der de hjelper hverandre. Læreren gir også respons underveis, og elevene lager ofte flere utkast. Ved å skrive seg til lesing reduserer en striden om valg av lesemetode. Barnet tenker i meningsfulle tekster, og må bruke en kombinasjon av lydmetode og ordbildemetode når det skal skrive og etterpå lese sine egne tanker. På 70 tallet ble det konstruktivistiske læringssynet utvikla med Piaget – tenkningen: Eleven konstruerer sin egen kunnskap gjennom konkrete operasjoner helt frem til 11- årsalderen. Trageton tar dette videre i et sosialinteraksjonistisk læringssyn, der klasserommene er et rom for læringsfellesskap.

Det fysiske miljø er viktig for Trageton. Tomannsbord er bra for det sosiale samspillet mellom elevene. Barnet lærer mest og best i dialog med et annet. Han mener videre at elevene sitter for mye på skolen, de står og skriver på PC og skifter plass med samarbeidspartneren underveis.
Et viktig prinsipp er at de opprinnelige ABC bøkene er tatt bort fra de første klassertinn, videre at elevene lærer og utvikler seg i sitt eget tempo. Da er elevene maksimalt motiverte og engasjerte. Ved siden av skrivinga tegner barna til sine tekster, og de produserer sine egne bøker. http://norsk2.blogspot.com/2007/10/trageton.html
http://fc.edu.pitea.se/cmitwebb/utvecklingsarb/trageton/trageton/?templates=cmit

Jeg mener det ikke er en metode som er best i forhold til lese og skriveopplæring, men å arbeide systematisk og ha klare mål for arbeidet er vesentlig for å lykkes. Engasjerte lærere får ofte engasjerte elever. Den gamle måten ved at alle elever arbeider likt, side etter side i ei lesebok er kanskje helt på vei ut av skolen, eller?

http://www.youtube.com/watch?v=b_Ypi7JZNl0